Transaksjonskostnader

I dette blogginnlegget har jeg lyst til å prate litt om transaksjonskostnader. Hva det er, hvordan det fungerer og hvorfor man bruker det. Transaksjonskostnader handler kort og enkelt om ressurser og tid man bruker på å finne frem til det riktig valgte produktet man ønsker å kjøpe. Vi har alle behov for å kjøpe produkter og tjenester, men de aller fleste tenker også økonomi her. Si at du skal kjøpe deg en ny regnjakke og du har veldig mange valgmuligheter fordi det er flere leverandører som fører dette produktet. Da må du bruke tid på å se på litt ulike modeller, priser og kvaliteter. Lete og samle inn informasjon. Disse stegene i denne prosessen er egentlig det vi kaller for transaksjonskostnader.

Markedet bygger på en torgmetafor, der alle tilbydere og alle kjøpere av en vare i prinsippet er samlet på samme sted. Der kan alle kjørerne se og vurdere varene som tilbys, og selgerne kan se hvem som er interessert i produktet. På denne måten sitter alle aktørene med full informasjon. Dette er også en form for transaksjonskostnad. Forutsetningene for at et slikt system skal fungere etter intensjonene er at det er mange nok selgere og kjøpere, at alle har full informasjon, og at det er fri adgang til å etablere seg eller trekke seg fra markedet.

Det finnes 6 ulike typer transaksjonskostnader, disse er:

  1. Søkekostnader – hvilke og hva er mulighetene?
  2. Informasjonskostnader – hva gjør de?
  3. Forhandlingskostnader – hva koster det?
  4. Beslutningskostnader – hvordan skal jeg bestemme seg?
  5. Evalueringkostnader – fikk jeg det du bestilte?
  6. Tvangskostnader – på hvilken måte kan jeg få igjen pengene?Disse seks stegene har hver sin innvirkning på transaksjonskostnadene våres, og kan påvirke både beslutningene og valgene vi tar.

Kilder:
Krokan, Arne. (2013) Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale medier økonomi. Oslo, cappelen dam.

One Reply to “Transaksjonskostnader”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *